Tilbake uten hemmeligheter

Ephemera avslørte en hemmelighet, og ble popstjerner nesten over natten. Siden har de spilt låten "Girls Keep Secrets In The Strangest Ways" i til sammen 13 timer.

Av: Robert Hoftun Gjestad, Aftenposten

- Det sladres i alle land, sier Jannicke Larsen (28). I en mørk sentrumssofa i Oslo sitter hun, Inger Lise Størksen (27) og Christine Sandtorv (28). Tre venninner - samlet kjent som Ephemera - og temaet er selvfølgelig uunngåelig: "Girls Keep Secrets In The Strangest Ways". Låten som lekende lett gikk gjennom pappa Sandtorvs faste "plystretest for Ephemera-hits", og ga trioen sitt fortjente gjennombrudd i fjor.

- "Girls. . ." betydde mye for oppmerksomheten, ja. Vi hadde ett ess i ermet med den låten. Hvorfor? Den var ny og frisk, samtidig som teksten har et emne som alle kjenner seg igjen i, uansett hvor i verden de befinner seg, sier Jannicke Larsen. Så langt har låten sladret skikkelig fra seg i Norge, Danmark og Japan, og akkurat nå er den i ferd med å gjøre det på radio i Tyskland også. - Vi regnet på det, og fant ut at vi til nå har spilt "Girls. . ." i til sammen tretten timer. Men det er gøy å spille den fortsatt, altså. Helt seriøst, sier Inger Lise Størksen.

Groupies
Historien om Ephemera var kanskje en liten hemmelighet før gjennombruddslåten, men ikke nå lenger: Tre barndomsvenninner fra Bergen, ti år sammen i band, fem utgitte album, to spellemannpriser og én gedigen landeplage. Droppet av multiselskapet BMG etter debuten i 1996, tok karrieren i eget grep og dannet et ansvarlig selskap, fikk sin suksess med "Girls. . ." og 26 000 solgte eksemplarer av albumet "Air" i fjor sommer. Nå styrer jentene businessen Ephemera fullstendig på egen hånd, mens ukjente bergensere knipser bilder av de tre med mobilen sin, absolutt uten å spørre.

- Utrolig drøyt, og rett og slett veldig pinlig, sier Larsen. - Men vi kan jo ikke klage. Har jo bedt om det selv, sier Størksen. - Jeg går likevel ikke over Torgallmenningen i Bergen på lørdag kveld. Fulle folk er ikke alltid det hyggeligste, sier Sandtorv. - Heller ikke kioskdamene som skal fortelle meg at røyk ikke er godt for stemmen min. De er jeg utrolig lei av, sier Størksen.

Til sammenligning er japanske "can I touch you, please"-groupies langt å foretrekke.

Roligere
Slike episoder dukker opp hele tiden, for Ephemera ble til slutt det motsatte av den døgnfluen de er oppkalt etter. Mandag slipper selskapet sitt femte album "Monolove", det fjerde på egen hånd. Et mørkere album - uten hemmeligheter.

- Jeg er like redd som alltid, og kommer ikke til å sove godt dagen før anmeldelsene, sier Størksen. Å følge opp en suksess, er historisk sett ikke alltid like greit. Under innspillingen har Ephemera prøvd å ikke tenke på de minst 20 000 ekstra som akkurat nå venter på den nye platen.

- Vi har tenkt mer på den gamle fansen enn på de som vil at vi kommer med en ny "Girls. . .", for å si det slik. Det nye albumet er roligere, men vi har utfordret oss selv mer på arrangement og detaljer i studio. Utvikling, uten at vi har planlagt å overraske noen, sier Størksen.

Og hvorfor skulle de det? De siste to årene har bandet gått fra beskrivelsen "Ephemera høres ut som. . ." til ". . .høres ut som Ephemera", og en sangpedagog i Bergen underviser nå sine elever i sang på "Ephemera"-måten.

- Vi har skapt et lydbilde som folk kjenner igjen som typisk oss, og det er gøy. At noen nå blir sammenlignet med oss, og ikke motsatt, er bare utrolig tøft, sier Larsen.

Bikiniband?
De tre jentene prater like harmonisk som de synger. Det virker faktisk som om det aldri har vært problematisk å være Ephemera, selv om tre venninner i samme band kanskje kan oppfattes som ensbetydende med å be om bråk.

- Vi er forskjellige personer, men har en felles "baby" som vi alle ønsker det beste for. Etter å ha kjent hverandre i så lang tid, har vi også utviklet en respekt for hverandre som gjør at ingen ser noen grunn til å krangle for å få viljen si. Dessuten bruker vi prinsippet to mot én, sier Christine Sandtorv.

Alle tre er uansett enige om kjærligheten til musikken, den som gjør at de for eksempel aldri har leid inn dyre stylister for å jukse til ting.

- Vi er nok litt nerdete, ja, rett og slett litt guttete. Vi er mer interessert i duppedingser vi kan spille på enn klær, sier Størksen.
- Og vi vil alltid forbeholde oss retten til å stille på scenen i jeans og T-skjorte, uansett om noen skulle kreve bikini.
- Er det noen som har gjort det?
- Herregud, nei. Sa jeg egentlig det ordet? Jeg kan liksom ikke se for meg noen som kan ønske seg det, sier Jannicke Larsen.
- Ephemera blir nok aldri et bikiniband, nei, sier Inger Lise Størksen.

[x]